Storfamilien.

I dag har jeg vært på Moi og feiret bursdagen til det ene bøllefrøet mitt. Bøllefrø, er mine nevøer og nieser, og de har jeg 11 av, og nr 12 er på vei..
  ENDELIG fotballag med innbytter!! Yeeaaayy <3
Så det er noen bursdager og familiesammenkomster på forskjellige kanter av landet. Og jeg elsker det. Jeg er så heldig å har 6 søsken. Av det blir det en del bøllefrø. Og de er verdens skjønneste bøllefrø alle 11! Og i dag ble han ene feiret, da han fyller 7 år i morgen. Om den 7 åringen kanjeg fortelle at han er den personen jeg kjenner i hele verden som har så mye omsorg i seg, og det til tross for kun sine 7 år her hos oss. Han er tantes gull<3

Det som er så gøy med alle disse 6 søsknene, er jo når de har funnet samlivspartnene sine, så blir jo familien enda større, for samlivspartneren har jo og familie....Og slikt blir det mye moro ut av! :) Og den moroa vises også gjennom barna, mine bøllefrø. Alle 11 er noe for seg selv, og alle 11 har en meget sterk personlighet på hver sin måte. Og alle 11 er verdens beste bøllefrø!
Og INGEN av mine 6 søsken er det du kan kalle et A4 menneske..
Jeg pleier å si at jeg vet det finnes A4 mennesker der ute, og jeg blir like overrasket hver gang jeg møter ett..
Og, opptil flere ganger i min frustrasjon over ting i mitt liv, har jeg i et øyeblikk ønsket meg et A4 liv, og før jeg har rukket å tenke tanken hver gang, så grøsser jeg på ryggen av tanken, så trekker jeg pusten og er fornøyd med mitt alikevel. Til og med i de mørkeste dagene mine, hvor lyset i tunellen er så langt borte at man ikke kan se det enda, så er jeg overbevist om at det er en mening med det, til tross for at jeg ikke hver dag ser den..
Sånn er det vel for de fleste?..
Også er det noe med det å bli minnet på perspektiver...som nå...på nrk er Lars Monsen på tur med en flott gjeng, alt annet enn A4 mennesker! Og i tilegg, så har de forskjellige fysiske handicap, så der er ikke bare en tur på heia på labbane sammen med Lars liksom...
Slike ting, får en til å være takknemlig for de plagene en har, ikke er verre enn det de er.
Er spennt på hvordan det går med min sønn på fjellet...Han har jammenmeg utfordringer på turen sin han også, og jeg håper og ber om at han tar de og går gjennom de, leter til han finner de riktige verktøyene og bruker dem på best måte for seg og familien sin. En storfamilie deler ikke bare bursdager og gleder, hos oss deler vi ALT! Og heldighvis og takk for det! Det er de som holder meg oppreist. Hver og en på sin måte gjør vi det for hverandre i dette familietreet som er så stort og som har så mange greiner.
mamman min hadde fått mms fra barnebarnet sitt som var på avrusningstur på fjellet og satt å sydde på jakka si, etter nøye instrukser fra henne selv, da det er hun som har lært ungene mine å sy. Det er ikke værst! Og det er en del av livet til noen av dagens bestemødre rundt forbi. Han er hennes første barnebarn.. <3
Nå har hun 5! Men, vi får håpe hun ikke får flere av slike bilder, ja ikke at de ikke skal sy,  for det er jeg henne evig takknemlig for at hun har lært dem. For jeg liker ikke så godt å sy, men min sønn er faktsik veldig flink til det. Så igrunnen så må han ta seg kraftig i sammen og slutte med det h.... tullet sitt..for jeg har igrunnen ganske mye som trenger å sy's jeg..

Ha en fin kveld.

Linn :)