Fredag ettermiddag, sånn ca rundt kl 1630 i mitt hjem:
Jeg stod på kjøkkenet og stekte kjøttdeig til taco. Min kjære Raymond, sto i oppvaskommen og vasket etterhvert som jeg heiv fra meg.
Jeg hørte på musikk på dataen!!! Jada jeg bruker den til å høre musikk... Flinke jenta. Har lært spotify av min storesøster Helle. Da hun og hjennes kone Therese var på besøk hos oss i sommer så viste Helle meg, med tåmodighet og omsorg hvordan jeg skulle gjøre akkurat det, så jada jeg kan det....såvidt.
Eminem og jeg sang I'm Not afraid, , da det ringte på døren , og CH, min sønn's kompis, kom som avtalt for å spise sammen med oss.
Datteren min på 14 og hennes venninde var på rommet hennes, og spillte sin musikk, som denne dagen gikk på Rude Boy med Rihanna.
(Til Frøydis: den dagen jeg kan linke så hadde jeg her gjort det, hahahaha)
Vi spiste og kosa oss, og ungdommen gledet seg til sine fredagskveld aktiviteter.
Som bestod i for min sønn's del, så skulle han til ch etter vi hadde spist, mens min lille fjortis-prinsesse og hennes likedan venninde skulle på ungdomsdiskotek på en skole i nærheten. Min kjære skulle være sjåfør for dem...
Jada vi skjemmer dem bort på det vi kan og synes er viktig, og litt luksus må de unne seg disse små, sårbare jentene, og for oss som er voksne, så er det godt med trygghet om at de kommer dit de skal.
De hadde fått innetid til midnatt. Og det var mange restriksjoner som lå for dem, fordi de har hatt en lei tendens disse jentene våres, denne sommeren, med å ikke rekke bussen hjem på kveldene....
( kremter og tenker nostalgisk tilbake på den tiden hvor rus bare fantes i slottsparken og klokkene kunne stilles tilbake ved hjelp av et rundt tannhjul...)
Jeg kan kanskje fortelle mere om en del utfordringer omkring mine ungdommer ved en senere anledning, og hadde jeg kunne linket så hadde jeg gjort det her også. De som kjenner meg godt vet hva jeg mener, til dere andre, det kommer :)
Iallefall... Jentene klarte å holde innetidene, mye ros vanket og de var strålende fornøyde med kvelden sin da de kom hjem. De krøyp opp i sofaen til meg og Raymon og skravlet i munnen på hverandre og fortalte ivrig i vei, da telefonen til datteren min ringte. Det var hennes bror, som skulle være hjemme innen kl 01. Nå var klokken blitt 0030.
Min datter hørtes ut som en dame på opplysningen, og kunne minne om en gps, da det ikke var til å unngå å forstå, at poden ikke helt visste hvor han var..
Jeg måtte reise meg og gå noen runder her nede, rundt kjøkkenet, stua, ut i ganga, tilbake igjen, for så å kaste inn håndkle, finne frem giftpinnen og gå ut på verandaen å tenne den. Puuuuuuussst i magen Linn, rolig nå, han er på vei hjem.
Min datter og hennes venninde tok med seg vår firbeinte langragga Bearded Collie ( her kunne jeg også linka ;) )som lyder navnet Oliver og gikk for å møte min 16 åring som var på vei hjem. Og magefølelsen min viste seg å være rett da jeg antok, at han faktisk kanskje kunne ha litt promille gitt, til tross for at han ikke blir 18 år før om halvannet år til!! Hrm!..
Også må jeg minne meg selv på at da Raymond og jeg var sammen første gang, så var jeg jo så gammel som min sønn er nå..... og det kan vel tenkes at..ja...at kua har vært kalv osv. Kastet fra meg røyken i askebegeret og lurer fremdeles på når jeg skal slutte.
Innen klokka 0100 så var jo faktisk alle som skulle være i hus, i hus.
Katten var sluppet ut. Lysene slukket og døra er låst.
Pustet lettet ut og takket da jeg krøyp under dyna i visshet om at englene mine var trygge de også..
God natt..
For å si det sånn, så sovna jeg sånn ca med en gang da jeg la hodet på armen til Raymond. Og der sov jeg godt gjennom hele natten og våknet lørdags morgen rundt kl 08. Slo opp øynenen å kikket rett i øynenen på mannen i mitt liv. Som selvsagt har de blåeste og deiligste øyne i min verden :)
Vi lå å strakk oss og skravla og nøyt å ikke måtte rase avgårde om morningen og ruslet opp trappen på vei opp til badet som ligger i en annen etage, da jeg fikk øye på flere sko i gangen i forbifarten, som ikke var der da vi gikk å la oss i går kveld...
Så lørdagsmorgenen ble en smule annerledes enn hva vi for bare noen minutter siden trodde den skulle bli..
Det betyr ikke at det ikke var en fin lørdagsmorgen og formiddag fordet....og kanskje jeg kan fortelle noe om hva den lørdags formiddagen handlet om, men av hensyn til de involverte så velger jeg å la det vente litt på seg.. Men , at det er spennende men ungdommen i huset, det er det vel ingen tvil om, både på godt og vondt.
Heldighvis så er de så flotte. Heldighvisi så viser de glimt av hvem de er, både titt og ofte, bak hettegensrene, saggebuksene og sko som ser mer ut som flytebrygga på grimsvann om sommeren....
Inntil da, så verner jeg om dem som lever her i Linn's verden
Ha en fortsatt fin dag alle sammen.
Linn :)
mandag 27. september 2010
torsdag 9. september 2010
Jeg undres litt over mye..i dag..ettervern.
Heisann.
Jeg kjenner noen som har måtte sitte i fengsel, av forskjellige årsaker. Og synes vel kanskje, i og for seg det er greit nok med fengselstraff, for grove overtredelser på lov-verket vårt.
Men, det jeg ikke helt klarer å forstå, er ettervernet på disse her. Eller rettere sagt, mangel på sådan.
Hver og en av dem forteller sin historie til meg, uavhengi av hverandre, og alle historiene om hvordan de havnet bak murene, er selvsagt individuelle og forskjellige.
MEN! Og det men'et er stort: Jeg undres over, at med en gang de har sluppet ut av fengselet, så blir alle de individuelle historiene helt like..
Ettervern... Hva er det? Hvor er det? Hvordan fungerer det i dag?
De forteller om måneder, noen om år bak murene, hvor rutiner er bygd opp rundt dem.
De fleste som sitter inne vet hvordan morgendagen ser ut, fordi det selvsagt er rutiner på en slik plass. Alle har sine oppgaver ,mat kl da og da, lufting der og der til avtalte tider, trening, kjøkkentjeneste, vasking , sosialisering, noen heldige som får behandling osv osv. Sånn går dagene, ukene, månedene og årene.
SÅ, endelig er dagen for friheten kommet..
Eller?
Det som går igjen hos dem er at det ikke er et ettervern på plass når de slipper ut. Så kan sikkert mange mene at det er sløsing med statens (eller rettere sagt våre) penger. men, alle vet jo hva som skjer i 99% av tilvfellene hvor det ikke er noe ettervern...Hva annet er å vente egentlig?
Selvsagt går de tilbake i gamle ''vaner''. De vet jo ikke om mye annet. Det er dette som var karrieren da de ble puttet inn, og det er det eneste som venter på dem når de kommer ut.
Jeg synes det er rart, for vi produserer jo egentlig yrkeskriminelle med mangelen på dette.
Er det slik vi ønsker å ha det?
Ja, det er vel det da, siden det er politikere som styrer, og vi har selv valgt dem til å styre..
Og hva skjer ofte? Joda, den innsatte har kanskje en dom hvor han/hun må betale summer som er helt usannsynlige at de noen gang kommer til å klare. Er de heldige å ha en jobb, så går staten inn å¨trekker dem flere tusen i måneden, helt ned til hva som er minstekravet for hva et menneske skal ha å leve for her til lands..
Hvor motiverende er det+ er det rart de begår nye kriminelle handlinger, hvor lette og kjappe penger er målet? Er det rart de uføretrygder seg, slik at staten da ikke kan gå inn resten av livet å trekke alt du tjener?
Jovisst skulle de tenkt på det før de begikk en kriminell handling som førte dem dit. Det er vi vel alle enige om. Inkludert den kriminelle.
Men, jeg kan ikke la være å undres, hvordan det hadde vært, både menneskelig og sammfunnsøkonomisk, hvis ettervern var på plass og fungerte!!
Hmm..
Jeg kjenner noen som har måtte sitte i fengsel, av forskjellige årsaker. Og synes vel kanskje, i og for seg det er greit nok med fengselstraff, for grove overtredelser på lov-verket vårt.
Men, det jeg ikke helt klarer å forstå, er ettervernet på disse her. Eller rettere sagt, mangel på sådan.
Hver og en av dem forteller sin historie til meg, uavhengi av hverandre, og alle historiene om hvordan de havnet bak murene, er selvsagt individuelle og forskjellige.
MEN! Og det men'et er stort: Jeg undres over, at med en gang de har sluppet ut av fengselet, så blir alle de individuelle historiene helt like..
Ettervern... Hva er det? Hvor er det? Hvordan fungerer det i dag?
De forteller om måneder, noen om år bak murene, hvor rutiner er bygd opp rundt dem.
De fleste som sitter inne vet hvordan morgendagen ser ut, fordi det selvsagt er rutiner på en slik plass. Alle har sine oppgaver ,mat kl da og da, lufting der og der til avtalte tider, trening, kjøkkentjeneste, vasking , sosialisering, noen heldige som får behandling osv osv. Sånn går dagene, ukene, månedene og årene.
SÅ, endelig er dagen for friheten kommet..
Eller?
Det som går igjen hos dem er at det ikke er et ettervern på plass når de slipper ut. Så kan sikkert mange mene at det er sløsing med statens (eller rettere sagt våre) penger. men, alle vet jo hva som skjer i 99% av tilvfellene hvor det ikke er noe ettervern...Hva annet er å vente egentlig?
Selvsagt går de tilbake i gamle ''vaner''. De vet jo ikke om mye annet. Det er dette som var karrieren da de ble puttet inn, og det er det eneste som venter på dem når de kommer ut.
Jeg synes det er rart, for vi produserer jo egentlig yrkeskriminelle med mangelen på dette.
Er det slik vi ønsker å ha det?
Ja, det er vel det da, siden det er politikere som styrer, og vi har selv valgt dem til å styre..
Og hva skjer ofte? Joda, den innsatte har kanskje en dom hvor han/hun må betale summer som er helt usannsynlige at de noen gang kommer til å klare. Er de heldige å ha en jobb, så går staten inn å¨trekker dem flere tusen i måneden, helt ned til hva som er minstekravet for hva et menneske skal ha å leve for her til lands..
Hvor motiverende er det+ er det rart de begår nye kriminelle handlinger, hvor lette og kjappe penger er målet? Er det rart de uføretrygder seg, slik at staten da ikke kan gå inn resten av livet å trekke alt du tjener?
Jovisst skulle de tenkt på det før de begikk en kriminell handling som førte dem dit. Det er vi vel alle enige om. Inkludert den kriminelle.
Men, jeg kan ikke la være å undres, hvordan det hadde vært, både menneskelig og sammfunnsøkonomisk, hvis ettervern var på plass og fungerte!!
Hmm..
mandag 6. september 2010
Morgenlyd...
God morgen :)
Min hverdag starter 0615, da vekkerklokken min ringer da. Vekkerklokken min har en behagelig lyd av klokkespill. den er rolig, men allikevel oppmuntrende og det er igrunnen ikke så ille å våkne opp til klokkespillet. Jeg skal låvedere at jeg har hørt verre vekkerklokkelyder..
Jeg har vært gift. I 5 år. Det er han som er far til mine barn. Fredrik , som han heter, kan jeg huske pleide å ha en kvikk og rasko vekkerklokkelyd.
Fredarik var som regel blid når vekkerklokka ringte og stod som regel opp med et smil om munnen. Glad og klar for en ny dag ute i verden.
I den perioden vi var gift var mine to små, små. Så som regel var det entenb Bendik, eller Synne, når hun kom til, som var mine vekkerklokker :)
Jeg stod kanskje ikke alltid opp med et smil om munnen..da ansiktet mitt som regel befant seg i komatilstand. Samtidig som kroppen spratt opp, hver gang en av ungene lagde en lyd, som om jeg gikk på autopilot for lydene deres.
Noe vi jo også gjør, som småbarnsmødre. Jeg er sikker på, at de av dere som har barn kjenner følelsen meget godt. Og, om ikke vi bestandig hadde et smil om munnen, når poden var superklar for en ny dag, struttende og sprudlende, full av energi, sånn ca kl 0505 om morningen... Så hadde vi iallefall et smil om hjertet. Noe som jo fortsetter for hver dag som går i livet. Hver morgen når man kan høre på sine barns lyder. Hvordan lydene deres forandrer seg etterhvert som de vokser til.
Lydene til mine to skjønne er blitt annerledes nå som de er tenåringer... Lydene deres nå er heldighvis så godt som 100% selvstendige. Og takk for det :)
Selv om mor sin vei sammen med dem, for å nå målet om selvstendige morgenlyder, har vært strevsom. Er det jo nettopp dette som er selve livet. Disse morgenlydene rundt meg forteller meg alt om livet mitt. Så langt, og til nå. Så mens jeg hører på lyden av Synne som pusser tenne sine, så sier jeg herved. God Tirsdagsmorgen, du er herved erklært åpnet!
EN GOD DAG ØNSKES ALLE :)
Linn.
Min hverdag starter 0615, da vekkerklokken min ringer da. Vekkerklokken min har en behagelig lyd av klokkespill. den er rolig, men allikevel oppmuntrende og det er igrunnen ikke så ille å våkne opp til klokkespillet. Jeg skal låvedere at jeg har hørt verre vekkerklokkelyder..
Jeg har vært gift. I 5 år. Det er han som er far til mine barn. Fredrik , som han heter, kan jeg huske pleide å ha en kvikk og rasko vekkerklokkelyd.
Fredarik var som regel blid når vekkerklokka ringte og stod som regel opp med et smil om munnen. Glad og klar for en ny dag ute i verden.
I den perioden vi var gift var mine to små, små. Så som regel var det entenb Bendik, eller Synne, når hun kom til, som var mine vekkerklokker :)
Jeg stod kanskje ikke alltid opp med et smil om munnen..da ansiktet mitt som regel befant seg i komatilstand. Samtidig som kroppen spratt opp, hver gang en av ungene lagde en lyd, som om jeg gikk på autopilot for lydene deres.
Noe vi jo også gjør, som småbarnsmødre. Jeg er sikker på, at de av dere som har barn kjenner følelsen meget godt. Og, om ikke vi bestandig hadde et smil om munnen, når poden var superklar for en ny dag, struttende og sprudlende, full av energi, sånn ca kl 0505 om morningen... Så hadde vi iallefall et smil om hjertet. Noe som jo fortsetter for hver dag som går i livet. Hver morgen når man kan høre på sine barns lyder. Hvordan lydene deres forandrer seg etterhvert som de vokser til.
Lydene til mine to skjønne er blitt annerledes nå som de er tenåringer... Lydene deres nå er heldighvis så godt som 100% selvstendige. Og takk for det :)
Selv om mor sin vei sammen med dem, for å nå målet om selvstendige morgenlyder, har vært strevsom. Er det jo nettopp dette som er selve livet. Disse morgenlydene rundt meg forteller meg alt om livet mitt. Så langt, og til nå. Så mens jeg hører på lyden av Synne som pusser tenne sine, så sier jeg herved. God Tirsdagsmorgen, du er herved erklært åpnet!
EN GOD DAG ØNSKES ALLE :)
Linn.
torsdag 2. september 2010
Endelig Fredag :)
Så var det Fredag igjen. Uka har gått fort, og har igrunnen vært riktig så grei. Mine to engler (les ungdommer på 14 og 16 år!) har så vidt jeg vet oppført seg fint..
Jeg går for tiden sykemeldt grunnet rygg, nakke og skulder, noe dritt når det løsner, men sånn er det bare. Det innebærer jo at jeg er mye hjemme og gud hjelpe meg, det er en undervurdert jobb!! Det er mann, to ungdommer og en hund og en katt som vet å utnytte at mamma er hjemme :) Men, så tillater jeg jo også det, da jeg elsker å stelle for dem. Javisst blir de bortskjemmte, og javisst ergrer jeg meg litt over det, men som min datter sa for en stund siden: det er ikke min feil at du alltid legger tøyet brettet og fint i skap og skuffer.. Hun er inne på noe tenkte jeg, og begynnte med å legge tøyet hennes brettet sammen på sengen hennes. så kan hun legge det i skap og skuffer selv, tenkte jeg... Det var lettere tenkt, enn det er for henne å få det inn i skap..
Kusinen min, Lillestyrke, er 21 år, flyttet for seg selv for et drøyt år siden, og hun var et rotehue uten sidestykke da hun bodde hjemme.. Det fløyt med tøy. OVERALT. man kunne ikke se hva gulvet på rommet hennes var lagd av. men, når hun flyttet for seg selv, så skjedde det noe... Hun deler leilighet med 2 venninder, og det er titt og ofte hun klager sin nød til meg om hvor mye de roter! hehehe, de er skjønne, hva?!
Så jeg tenker at jeg tar frem bøtta og kluten, vasker over huset, henger opp tøy, stryker tøy, bretter sammen tøy OG legger det på ...sengen hennes..for jeg gir ikke opp håpet om at en dag..en vakker dag, så er kanskje tøyet lagt inn i skapet hennes??...
Ikke den store problematikken, egentlig... det kan jeg skrive under på, da det er mye annet å bekymre seg over angående det å ha to tenåringer i huset..
men, det beste med dem, er at de gir flere gleder enn bekymringer. Og det er godt :)
God Fredag formiddag alle sammen.
Linn :)
Jeg går for tiden sykemeldt grunnet rygg, nakke og skulder, noe dritt når det løsner, men sånn er det bare. Det innebærer jo at jeg er mye hjemme og gud hjelpe meg, det er en undervurdert jobb!! Det er mann, to ungdommer og en hund og en katt som vet å utnytte at mamma er hjemme :) Men, så tillater jeg jo også det, da jeg elsker å stelle for dem. Javisst blir de bortskjemmte, og javisst ergrer jeg meg litt over det, men som min datter sa for en stund siden: det er ikke min feil at du alltid legger tøyet brettet og fint i skap og skuffer.. Hun er inne på noe tenkte jeg, og begynnte med å legge tøyet hennes brettet sammen på sengen hennes. så kan hun legge det i skap og skuffer selv, tenkte jeg... Det var lettere tenkt, enn det er for henne å få det inn i skap..
Kusinen min, Lillestyrke, er 21 år, flyttet for seg selv for et drøyt år siden, og hun var et rotehue uten sidestykke da hun bodde hjemme.. Det fløyt med tøy. OVERALT. man kunne ikke se hva gulvet på rommet hennes var lagd av. men, når hun flyttet for seg selv, så skjedde det noe... Hun deler leilighet med 2 venninder, og det er titt og ofte hun klager sin nød til meg om hvor mye de roter! hehehe, de er skjønne, hva?!
Så jeg tenker at jeg tar frem bøtta og kluten, vasker over huset, henger opp tøy, stryker tøy, bretter sammen tøy OG legger det på ...sengen hennes..for jeg gir ikke opp håpet om at en dag..en vakker dag, så er kanskje tøyet lagt inn i skapet hennes??...
Ikke den store problematikken, egentlig... det kan jeg skrive under på, da det er mye annet å bekymre seg over angående det å ha to tenåringer i huset..
men, det beste med dem, er at de gir flere gleder enn bekymringer. Og det er godt :)
God Fredag formiddag alle sammen.
Linn :)
Linn's verden
Hei alle sammen :)
Så sitter jeg altså her da..med Maria på pannebåndet og har opprettet en blogg, tror jeg,...og det uten å ha hatt kokepunkt!! :) Og gjett om jeg er stolt? HA! Sier Maria da :) hehe.
Såå hva sier du søss?
- skal vi prøve å se hva som skjer når jeg taster på det du sier jeg skal taste på :)
-Jaa.. sier Maria da, med tålmodig stemmme.
Ok. Da prøver vi, så ser vi hvordan det går:)
Er vi klare?
Ehhh...
se hva som skjer..
Linn :)
Så sitter jeg altså her da..med Maria på pannebåndet og har opprettet en blogg, tror jeg,...og det uten å ha hatt kokepunkt!! :) Og gjett om jeg er stolt? HA! Sier Maria da :) hehe.
Såå hva sier du søss?
- skal vi prøve å se hva som skjer når jeg taster på det du sier jeg skal taste på :)
-Jaa.. sier Maria da, med tålmodig stemmme.
Ok. Da prøver vi, så ser vi hvordan det går:)
Er vi klare?
Ehhh...
se hva som skjer..
Linn :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)