Min hverdag med tenåringer i huset.

Fredag ettermiddag, sånn ca rundt kl 1630 i mitt hjem:
Jeg stod på kjøkkenet og stekte kjøttdeig til taco. Min kjære Raymond, sto i oppvaskommen og vasket etterhvert som jeg heiv fra meg.
 Jeg hørte på musikk på dataen!!!         Jada jeg bruker den til å høre musikk...   Flinke jenta. Har lært spotify av min storesøster Helle.  Da hun og hjennes kone Therese var på besøk hos oss i sommer så viste Helle meg, med tåmodighet og omsorg hvordan jeg skulle gjøre akkurat det, så jada jeg kan det....såvidt.

Eminem og jeg sang I'm Not afraid, , da det ringte på døren , og CH, min sønn's kompis, kom som avtalt for å spise sammen med oss.
 Datteren min på 14 og hennes venninde var på rommet hennes, og spillte sin musikk, som denne dagen gikk på Rude Boy med Rihanna.
(Til Frøydis: den dagen jeg kan linke så hadde jeg her gjort det, hahahaha)
Vi spiste og kosa oss, og ungdommen gledet seg til sine fredagskveld aktiviteter.
Som bestod i for min sønn's del, så skulle han til ch etter vi hadde spist, mens min lille fjortis-prinsesse og hennes likedan venninde skulle på ungdomsdiskotek på en skole i nærheten.    Min kjære skulle være sjåfør for dem...
 Jada vi skjemmer dem bort på det vi kan og synes er viktig, og  litt luksus må de unne seg disse små, sårbare jentene, og for oss som er voksne, så er det godt med trygghet om at de kommer dit de skal.
De hadde fått innetid til midnatt. Og det var mange restriksjoner som lå for dem, fordi  de har hatt en lei tendens disse jentene våres, denne sommeren, med å ikke rekke bussen hjem på kveldene....
( kremter og tenker nostalgisk tilbake på den tiden hvor rus bare fantes i slottsparken og klokkene kunne stilles tilbake ved hjelp av et rundt tannhjul...) 
 
Jeg kan kanskje fortelle mere om en del utfordringer omkring mine ungdommer ved en senere anledning, og hadde jeg kunne linket så hadde jeg gjort det her også. De som kjenner meg godt vet hva jeg mener, til dere andre, det kommer :)
Iallefall...       Jentene klarte å holde innetidene, mye ros vanket og de var strålende fornøyde med kvelden sin da de kom hjem. De krøyp opp i sofaen til meg og Raymon og skravlet i munnen på hverandre og fortalte ivrig i vei, da telefonen til datteren min ringte. Det var hennes bror, som skulle være hjemme innen kl 01. Nå var klokken blitt 0030.
Min datter hørtes ut som en dame på opplysningen, og kunne minne om en gps, da det ikke var til å unngå å forstå, at poden ikke helt visste hvor han var..
Jeg måtte reise meg og gå noen runder her nede, rundt kjøkkenet, stua, ut i ganga, tilbake igjen, for så å kaste inn håndkle, finne frem giftpinnen og gå ut på verandaen å tenne den. Puuuuuuussst i magen Linn, rolig nå, han er på vei hjem.
Min datter og hennes venninde tok med seg vår firbeinte langragga Bearded Collie ( her kunne jeg også linka ;) )som lyder navnet Oliver og gikk for å møte min 16 åring som var på vei hjem.   Og  magefølelsen min viste seg å være rett da jeg antok, at han faktisk kanskje kunne ha litt promille gitt, til tross for at han ikke blir 18 år før om halvannet år til!!   Hrm!..
Også må jeg minne meg selv på at da Raymond og jeg var sammen første gang, så var jeg jo så gammel som min sønn er nå..... og det kan vel tenkes at..ja...at kua har vært kalv osv.  Kastet fra meg røyken i askebegeret og lurer fremdeles på når jeg skal slutte.
Innen klokka 0100 så var jo faktisk alle som skulle være i hus, i hus.
 Katten var sluppet ut. Lysene slukket og døra er låst.
Pustet lettet ut og takket da jeg krøyp under dyna i visshet om at englene mine var trygge de også..
God natt..
For å si det sånn, så sovna jeg sånn ca med en gang da jeg la hodet på armen til Raymond. Og der sov jeg godt gjennom hele natten og våknet lørdags morgen rundt kl 08. Slo opp øynenen å kikket rett i øynenen på mannen i mitt liv. Som selvsagt har de blåeste og deiligste øyne i min verden :)
Vi lå å strakk oss og skravla og nøyt å ikke måtte rase avgårde om morningen og ruslet opp trappen på vei opp til badet som ligger i en annen etage, da jeg fikk øye på flere sko i gangen i forbifarten, som ikke var der da vi gikk å la oss i går kveld...
Så lørdagsmorgenen ble en smule annerledes enn hva vi for bare noen minutter siden trodde den skulle bli..
Det betyr ikke at det ikke var en fin lørdagsmorgen og formiddag fordet....og kanskje jeg kan fortelle noe om hva den lørdags formiddagen handlet om, men av hensyn til de involverte så velger jeg å la det vente litt på seg.. Men , at det er spennende men ungdommen i huset, det er det vel ingen tvil om, både på godt og vondt.
 Heldighvis så er de så flotte. Heldighvisi så viser de glimt av hvem de er, både titt og ofte, bak hettegensrene,  saggebuksene og sko som ser mer ut som flytebrygga på grimsvann om sommeren....
Inntil da, så verner jeg om dem som lever her i Linn's verden

Ha en fortsatt fin dag alle sammen.

Linn :)