Livet nå til dags..

En blogg fungerer omtrent som en ''dagbok'' har jeg skjønnt, hvor man kan dele det man vil..
Jeg har ei god venninde, hun blogger om alt mulig småting som skjer i hverdagen. Ordntlig koselig å lese :)
Så tenkte jeg...skal jeg ta skrittet og blogge om det som skjer i livet mitt om dagen? det vil jo medføre at enkelte offentlige instanser ikke vil komme så godt ut av det..
Min sønn ble plassert på st.hansgården ungdomsinstitusjon i begynnelsen av november...
Som så mange andre ungdommer ruser han seg.. Og jeg er den type mamma som slettes ikke sitter å ser på at det tar overhånd i livet hans. Så her var det bare å ta grep.
Han skal på ruskollektiv! Men....det kan se ut til å ta tid gitt...for han har til dags dato enda ikke fått plass og begynnt sin behandling...han sitter fremdeles å venter på dette...fra 10 november og frem til i dag så har det ikke skjedd særlig...Jeg er flau på deres vegne....
Så, kanskje jeg skal tørre å blogge om denne prosessen, og se om jeg får noen kommentarer...som kan bekrefte eller avkrefte om det ikke bare er meg som reagerer på hvordan unge mennesker blir behandlet...eller rettere sagt...må sitte rett opp og ned og vente på sådan....
For, la oss innse det: Hadde jeg kommet med han på legevakta med et brukket ben, så hadde han fått hjelp, operasjon og gips med en gang....
Men, han har ikke brukket benet denne gangen..Han har utviklet et rusproblem...så hvorfor i helvette tar det da flere måneder å få hjelp og behandling???
Jeg spør, og kommer til å forvente at de som skal svare på det gir meg et ordentlig svar!

Jeg er 100 % sikker på at jeg ikke er den eneste mammaen der ute som lurer på dette.